?


HAR DU NOEN GANG STILT DEG SPØRSMÅLET - HVORFOR HAR JEG IKKE HÅR UNDER ARMENE?

søndag 30. desember 2012

Armhuler fra øst til vest

Til Amateur (en åpen scene for alle kunstarter) lagde jeg denne kortfilmen som gikk i loop. Takk for alle armhulebidrag! I tillegg fikk jeg overlevert armhuleartikkelen fra D2. Kvelden boostet absolutt fortsettelsen som følger!


søndag 25. november 2012

Armhulekortfilm

Hei! Takk for sist.

Lurer du på hvordan hårtilstanden er?
Guess what? Jeg er enda hårete som en kvinne. Digg.

Jeg lærte mye av denne bloggperioden, om meg selv, og om mentale forestillingers innvirkning på meg og andre. Har lyst til å ta dette videre og ønsker å lage en slags armhuleinstallasjon ut av det hele, hvor jeg tenker meg en armhulekortfilm med kvinnelige armhuler, hårete, ikke hårete, aller helst øyeblikket hvor håret barberes vekk.


Har du lyst til å hjelpe meg med dette?
Bidraget kan være anonymt, så vel som merket med fullt navn. Det trenger ikke være vanskeligere enn at du knipser en liten video på noen sekunder med mobilen eller datakameraet ditt og sende til velkommentilminarmhule@gmail.com

Just do it! :)

Hilsen meg.


søndag 21. oktober 2012

Resultatet fra undersøkelsene

Jeg glemte å poste resultatet fra spørreundersøkelsene i går!

Hva syns du om jenter med hårete armhuler?
Kvinnelig og hot - 17 stemmer!
Tanken bak gjør det verdt å prøve ut - 11 stemmer.
Usexy og not - 19 stemmer.

Og hvis vi da slår sammen de positive svarene blir det 28 mot 19. Fett!

På spørsmålet Lar du håret gro? har 29 svart ja mot 16 nei.
Stemmen er klar, hårtrenden har mange sterke riddere. YESS!



lørdag 20. oktober 2012

Dag 30 - THE END

Mens jeg skriver bloggens siste innlegg drikker jeg yogi-te, (og med den kommer små visdomsord for hver tepose), dagens telapp lyder som følger: 

"Let your heart guide you."

Med det runder jeg av. Alle gode ting må komme til en ende. Og slik avsluttes bloggen på dag 30 med disse hårete armhulene:


Hjertet mitt viste meg veien til det som er riktig for meg, til tross for at det var vanskelig ettersom jeg måtte rokke på en grunnforestilling jeg har hatt (og deler med veldig mange andre) med meg hele livet. Kanskje vil det komme et kroppsinnlegg her og der i fremtiden, men nå er det nok hverdaghårpropaganda. Jeg har overhodet ikke noe akutt behov for å ta dem vekk og kommer til å fortsette å møte hårutfordringene som eventuelt vil komme. Kanskje barbere dem bort en gang, men da med en ny bevissthet, og med ønske om at det kan være lengde på dem av og til.

Jeg har gått fra å synes det var skummelt og ekkelt med hårete armhuler til å finne det naturlig og flott. Å gro armhulehår har tatt meg på en reise i mitt forhold til meg selv, mitt forhold til kroppsfokuset, mitt forhold til samfunnet og menneskets identitet. Jeg har fått større innsikt. Vet at jeg enda har en vei å gå før jeg kan danse fritt med hårete armhuler på byen, men skal gjøre mitt beste! Anbefaler samme reisen dersom du føler deg klar for å ta et skritt ut av din komfortsone og ut i den store aksepterende verden.
Dag 30
Dag 1


Opplever å ha forandret meg som menneske ved å la armhulene gro. Jeg ser at ønskene om forandring fra ytre hold, kan endre seg ved å gjøre noe med det indre. Og jeg tror muligens det er en bedre (kanskje hardere, men bedre) vei å gå i lengden, enn å sverge til lasere, kniver og implantater.

Ønsker av hele mitt hjerte at dere jenter (og gutter) der ute tenker dere om et par (tusen) ganger før dere velger å gjøre noe drastisk med kroppene deres, snakk med andre, oppdag virkeligheten i stedet for å søke til trender, glamourmodeller og forsidepiker. Spør deg selv om hvem og hva som får deg til å føle deg "feil." Er det media, kjæresten din, eller deg selv? En kombo? Du er den du er, og er flott akkurat slik! Menn som sier i mot er ikke verdt å spare på. Ikke kvinner heller for så vidt. Ved å forstå hvordan hjernen er skrudd sammen og se at vi lar oss påvirke av ytre faktorer, som trender, media,  stygge kommentarer, kan vi se at forestillingen vi ofte har i hodet er vrangstilt og gir oss mer vondt enn glede. For å snu den trenden, tror jeg vi må omfavne vår egentlige indre vakkerhet og stoppe den uendelige streben etter mer påfyll utenifra. Der kan vi aldri komme i mål uansett. Mest av alt må vi slutte å høre på den indre kritiske stemmen, som bare gjør vondt verre. Å gro armhulehår kan sette ditt kroppsforhold i et nytt lys, så kanskje det er et sted å begynne?

PLEASE se deg selv med glede og omsorg. Og kanskje er det heller det vi må øve på, enn å fikse på oss selv til å passe inn i et bilde. Om det var det bildet som var meningen hadde vi vel allerede vært slik? Jeg utfordrer deg!
:)

Til dere som enda ser på hårete armhuler med avsky, oppfordrer jeg til å lese gjennom hele prosessen før du gjør opp din mening. Da får du muligens et mer nyansert bilde.
Til dere som har støttet meg og gitt meg fine tilbakemeldinger - TUSEN TAKK, det har blitt enklere på den måten.
Til alle foregangs- og medkvinner som  har latt hårene gro takker jeg for inspirasjon og lettelse over å se at noe er i ferd med å skje.
Til dere som har slengt med leppa, takk for motivasjon og dypere forståelse.
Til dere som har kommentert, takk for å dele, takk for å få meg til å gå grundigere inn i temaene.
Til dere som har blitt inspirert til å gjøre det samme - LYKKE TIL, det gleder meg.

Peace out, fred på jord og i alle armhuler over land og strand.


fredag 19. oktober 2012

Dag 29 - Enda ikke overbevist?

Så viser det seg vel at jeg er litt småfeministisk til slutt. Synd ordet har fått en slags negativ masete hale blant oss. Det representerer tross alt noe svært viktig.

Jeg fant noen ærlige og vakre ord om forholdet til sin egen hårvekst her som jeg ønsker å dele. Bloggeren Elias Orrbén forteller om hennes reise fra hårløs til hårete og avdekker nye stjerner i tankeuniverset rundt det å være hårløs.


"Så gick jag omkring hårlös under flera år och kände mig fri. Jag struntade i feministernas argument som sa att jag rakar mig enbart för männens skull. Jag hade gjort ett eget val och jag stod för det, men så kom den där armhålan i teverutan och människor äcklades. Då förstod jag att jag hade lurat mig själv. Jag visste med en gång orsaken till min hårborttagning. Jag ville inte framstå som äcklig. Så jag slutade att raka mig."
"Du får gärna vara hårlös, om du tycker att det är vackert eller har tid att avlägsna hår, så länge jag får vara hårig utan att bli kallad äcklig."

Og med de linjene samler hun på en måte opp hvordan jeg har opplevd dette prosjektet og hvorfor jeg har lyst til å "bli friere fra våre kroppslenker". Ikke alle blir akseptert av andre, eller av seg selv, for den de er. 

Det er snedig hvordan det har dukket opp så mye kroppsrelatert av seg selv den siste tiden: Tolles kloke ord om kropp poppet opp på ipoden, en bok om "Inner beauty", i ayurvedisk tradisjon fikk jeg i gave av en som overhodet ikke visste om bloggen (forfatteren utdyper hvordan det glamorøse uoppnåelige rollebildet kan hindre oss i å finne den indre vei), hårartikkelen i D2 som jeg ikke hadde hørt om... En annen slik opplevelse er utstillingen "Real life stories" som jeg så på Bergen kunstmuseum i dag. Spesielt kunstneren Xiang Jings uttrykk ble sterkt, antagelig forsterket av alle tankene jeg har hatt rundt kropp den siste måneden. 

Kvinner i sin kvinnekropp, helt utildekket, såre og nakne, med et ladet, men fjernt uttrykk i ansiktet, blasse, triste øyne og jeg kunne sett på dem i en evighet, inn i evigheten, tomheten. Akkurat som de sa: "Her er jeg. Hva som omgir meg har ikke lenger betydning." Jing ønsker å skape - gjennom kvinnekroppen - et indre bilde av å være kvinne. Er det sånn det føles å være kvinne i Kina? Frustrasjonen og tomheten ble overveldende. Antagelig er kvinnens stilling annerledes der enn i vårt samfunn, men jeg ønsker noe bedre for det å være kvinne om det er sånn det føles. Muligens var det en frustrasjon jeg kunne kjenne meg igjen i selv om jeg er kvinne i Norge og ikke i Kina. Tankene mine streifet de unge jentenes stemmer jeg har hørt (lest), frustrasjonen over kroppens forandring i puberteten fordi de ikke er fornøyd med seg selv og ønsket om å være noe annet. For meg uttrykte også den kjempestore, nakne kroppen kvinnens undertrykkelse gjennom historien, der kunstverket "Your Body" satt med åpne ben, luntende holdning og tilsynelatende ser ut som å ville godta hva enn fordi livsgnisten er tatt ut av henne.
Jeg klarte ikke å stirre i evigheten. Det ble for sterkt og ganske vondt.

Men mens jeg sitter og skriver om det vonde kom enda en kroppserklæring (Se - det kommer fra overalt! :D), en litt hyggeligere en. God helg!

"Alle har magi i sitt indre, men ikke alle lærer å benytte seg av det".
- Speilet i filmatiseringen av Snøhvit.



onsdag 17. oktober 2012

Dag 28 - Diverse armhuleprosjekt

Her er mer inspirasjon! Jeg kommer over en hel rekke flotte sider som jeg får så lyst til å dele! Om du er interessert i temaet oppfordrer jeg til å undersøke litt på nett og du kan f.eks. komme over forum med æsj og fysj, men også med menn og kvinner som sier at hår er flott og hot! 

Det lages i disse dager en dokumentar om Amerikanske Borgeres forhold til kroppshår og shaving.
Se Pitstache Documentary og deres facebookside.



Andre nettsider samler bilder av hårete kropper for å fronte friheten! "Nobody should ever feel ashamed of their innate and natural hair growth. After all, we're animals - nor Barbie clones." Jeg la selvfølgelig til mitt eget bidrag.
hairyme.com og hairypitsclub

Bloggen Shewolf har et fint innlegg med mange nydelige hårete kvinner og linker til flere kule håraddresser på nett.



Fant også denne svenske bloggen med et virkelig ærlig og for meg ganske sterkt innlegg som vi kan lære av. "La det stengte øyet se."

tirsdag 16. oktober 2012

Dag 27 - RØDT BLINKENDE LYS

Hverdagsbloggingen går mot slutten for min del, men kroppsdebatten blir nok aktuell i mange år fremover. Da jeg tok på meg kjolen i dag morges, tok jeg en titt på hårene i speilet og forsøkte å matche dem til kjolens feminine schvung. Gikk egentlig ganske bra. En kvinne tittet nysgerrig tilbake.

Armhulene har blitt markører i overgangsfasen fra jente til kvinne og har definitivt startet en modningsprosess i meg angående kropp, angående samfunnet vårt, angående bevissthet og angående det å være menneske. TAKK!
Gjennom prossessen har jeg også oppdaget et kroppsfokus så destruktivt at jeg blir illsint, jeg ser rødt, jeg får lyst til å gå i motangrep, riste noen, rope høyt og forbanne hva enn som har skylden, starte en revolusjon! Jeg blir kjempetrist av å se de søkende spørsmålene til unge jenter - barn, som allerede har problemer med og vil forandre seg selv helt ned til ti år. Men det nytter ikke å gå til krig.

--------------------------------------------------------------------------------------------------

Her er noen linker som sier hvor galt det står til og som får meg til å klikke. Blant annet en om underlivskirurgi jeg fikk som kommentar her en dag.

9 av 10 benytter seg av intimbarbering i Norge, og den ideelle organisasjonen RFSU støtter opp om det! (Riksförbundet för Sexuell Upplysning. I Norge arbeider de både ideelt med holdningskampanjer og opplysning om sikker og lystfull sex, og kommersielt med salg og markedsføring av sine produkter)
Les artikkel her: Raser mot intimbarbering

13 åringer spør om hjelp til intimshaving... HVORFOR??? I flere av disse hjelpeforumene ser jeg også at helsesøstrene sier "lykke til" i stedet for å opplyse om de negative effektene ved barbering, og få opplyser om at dette ikke er noe de trenger å gjøre, at det er valgfritt eller en trend som følge av noe markedsskapt. Se her: Klara-Klok


– Det er et svært smalt spekter av kroppsliggjøringer som er sett på som akseptable for kvinner og jenter, og det har negative konsekvenser for dem som bryter med normene, sier den amerikanske forskeren Jillian Hernandez.


Visste du dessuten at det blir vanligere og vanligere for kvinner å forandre på kjønnsorganet sitt?
- Kvinner opererer seg i stedet for å godta kroppen som den er.

Se denne videoen. OBS, heftige bilder.



En av to kan dessuten tenke seg å få større pupper: Kvinner under kniven
I artikler rundt temaet har jeg også lest at unge jenter har mødre med seg som STØTTER dem i  operasjonene. Man kan undre seg hva slags forbilder det skaper? Og vi vil stadig videreføre disse tradisjonene dersom noen ikke snart reagerer og tar mot til seg å står opp mot utviklingen. Det har blitt lettere å gå snarveien fordi det har blitt såpass tilgjengelig og billig å forandre på seg selv. Det er nesten et slags krav, en menneskelig rettighet å forandre på seg selv dersom det gjør at du føler deg dårlig med det. Vi forsvarer det med at vi har rett til å føle oss bra i egen kropp. Saken er at operasjoner kanskje kan lette denne selvfølelsen, men vil egentlig ikke forandre deg på innsiden. Er det da riktig at det er så tilgjengelig?
At kroppen er vår identitet er en illusjon, og forandring av det ytre vil ikke lede til forandring i det indre helhetlige bildet. Det blir som å kjøpe en ny kjole til festen du skal på; den gir stor glede i øyeblikket, men etterhvert er den også gammel og du søker videre til noe annet som skal gi deg tilfredstillelsen.

Så kan vi jo spørre oss; er det denne kroppsbekreftelsen som gir oss mening med livet? Bruker vi ønsket energi og tid på kroppen, eller dør vi snart av overdose?

søndag 14. oktober 2012

Dag 26 - Første gang?


Vekk med intimsonene! I kveld har armhulen vært fremme til visning i stua. Ganske spesielt å dele kropp på den måten bare fordi man vil snakke om den i et større perspektiv. Forsøkte nemlig å få dypere innsikt i armhulehårtrenden i forrige generasjon. Min mor som er sykepleier sa noe om at hun ikke skjønner den snevre forståelsen for kroppens ulikheter, naturlig nok for henne som må ta i alt mulig rart fra ungt til gammelt, men det ligger jo noe i det? Vi er jo bare mennesker alle sammen, med like like, men samtidig ulike kropper. Mor trodde også det er skjedd en stor forandring i forhold til kroppsfiksering i generasjonsskiftet mellom oss. For henne var det visst ikke så nøye, det der med hårete armhuler. Man hadde dem ikke på visning, man gikk ikke like nakent på byen som mine jevnaldrene artsfrender f.eks. Hun kunne heller ikke huske første gangen hun oppdaget hårene under armene, slik jeg gjør, med angst og øyeblikkelig motaksjon. "Og så var det nok forskjell på by og bygd" sa hun.

Selv løp jeg umiddelbart til eldre søstre for å få hjelp den hårreisende dagen. De utstyrte meg raskt med høvel fordi de syns jeg skulle slippe å stå med neglesaks i stillhet på badet, slik de hadde gjort før de våget å handle høvler på butikken. 
Hvordan var din første opplevelse av hårene under armene? Var du likegyldig, ble du stolt over at du var begynt å bli kvinne, eller tenkte du som meg - at dem skulle vekk?

(PS: Erke Madonna heit med hårete armhuler, eller hva?)

lørdag 13. oktober 2012

Dag 25 - Kjendishysteri

I kjølvannet av reklamemassemediaretusjeringstankene kom jeg på en ting:
Tenk så himla vanskelig å være kjendis, du har personlige trenere, bruker TONNEVIS av timer på kropp og utseende, men når du kommer til fotografen, skal de f**n meg fikse på deg likevel! 
Må si jeg er er ganske overrasket, og uhyre imponert over Christina Aguilera som har fått en annen passform i det siste. Ikke at hun faktisk er så tykk, vi er bare så vant med å se disse perfeksjonerte pyntedokkene at noe annet blir sjokkerende.

Her er også noen bilder av Britney Spears som viser før og etter retusjering:

Det er kanskje ikke så rart at idealbildet blir uoppnåelig for mannen og kvinnen i gata, når ikke en gang de som har det som yrke og jobber med det hver dag strekker til.
Ellers slår jeg et slag for Dove sine Real Beauty - kampanjer :)



Så noe er jo i ferd med å skje ettersom flere og flere stiller seg kritiske til hysteriet, hurra for det.

fredag 12. oktober 2012

Dag 24 - Kroppsfred + verdensfred = sant?

Jeg sniker inn litt verdenstanker i dag og låner et sitat av Samuel Butler som jeg fikk som en kommentar.


"Ikke bare er ingenting godt eller ondt i annet enn i kraft av tanken, men det er også slik at ingenting eksisterer i det hele tatt, annet enn det som er skapt i tanken."


Kan hende dette armhulepratet virker litt krampaktig når man ser det i større sammenheng. (30 dager med armhuler og kroppsprat kan vel bli litt i meste laget for alle og enhver. Også for meg! Heldigvis trenger du bare lese det du har lyst til.) Man "kan jo bare være slik man føler for!" Syns likevel det har vært interessant å belyse og dele denne saken, og etterhvert ganske ble den ganske så viktig. Viktig for meg, men også for dem som har oppdaget nye tanker omkring det. Dessuten er det ikke alltid like lett å la tanken flyte uten å bli berørt av den, selv om vi åpenlyst hadde hatt det bedre uten. Kanskje det å snakke om det kan skape større rom, større forståelse, gjøre at vi lettere kan gi slipp?

En kommentar til saken som ble oppblåst i Sverige og startet "Ta Håret Tilbaka"- kampanjen sier det fint:
"Jeg tror det lager en skummel uorden for mange når det blir rot i kategoriene, kvinne - mann, skitten - ren, privat - offentlig. Derfor må vi rote i kategoriene, så vi sørger for at det blir rom nok."
- Fr. Martinsen

Kategoriene er jo også skapt kun i tankene. For meg har det forandret holdning til hårete armhuler ved  å prøve det ut ikke bare tenke det, eller tenke at man er redd for det. Så av og til må man kanskje gå et skritt ut av tankene, ut av komfortsonen for å få større innsikt?
Heldigvis er det armhuler vi diskuterer her i fredens Norge, innenfor trygge rammer, uten fare for å ble utestengt fra samfunnet eller bli skutt. Ikke alle har oppdaget hvor mye skade tanken kan gjøre, de færreste er fri fra den, så vi kan jo prøve så godt vi kan å akseptere den som den er. Det tror jeg vi gjør lettere ved å skape mer rom.

I dag har jeg derfor lyst til å dele noen ord fra Eckhart Tolle, åndelig og spirituell veiviser, og forkjemper for å la tanken vandre sin vei. Som vanlig dukket dette opp når jeg mest trengte det: Et helt avsnitt om kropp og identitet poppet opp av seg selv i går - perfekt!

Hør Tolle snakke om kroppen her

"The sense of being a man or woman takes up a significant part of most peoples sense of self. Gender becomes identity. It forces you into a role, into condition patterns of behavior that effect all aspects of your life, not just sexuality. It is a role many people become completely trapped in. In the west it is the physical appearance of the body that contribute greatly to the sense of who you think you are, its strength or weakness, its perceived beauty or ugliness, relative to others."

Jeg tror at det hadde vært mer fred i verden om det hadde vært mer rom for kroppen på alle ulike måter, vært mer rom for oss selv på alle ulike måter. Da hadde vi ikke måttet kjøpekjøpekjøpe alt som skal hjelpe oss til å gjøre oss komplette og lykkelige vesener, noe som hadde ført til at markedskreftene ikke hadde regjert verden på samme måte, det hadde vært ressurser nok til alle, vi hadde muligens ikke vært flinkere på å dele, men noen skritt nærmere ville vi jo vært! Og om jeg ikke skal strekke det så langt til verdensfred, ville større aksept blant oss her på pidestallen i Vesten gjort at vi kunne brukt energien vår på andre kanskje finere, hyggeligere ting, som skaper positive strømninger i stedet for å strebe og føle at vi ikke var bra nok.


Pluss og pluss gir pluss. 
Smil til verden og verden smiler tilbake.
Oh, Jesus I love you, and I love Buddha too.
O.S.V. O.S.V.

God helg! Sving kroppen en tur på dansegulvet uansett form og fasong, hårete eller ei. Det er forskjell på å være vakker og på å se vakker ut.

onsdag 10. oktober 2012

Dag 23 - Kroppskunst




Jeg vil gjerne dele denne fantastiske kroppskunstneren Spencer Tunick. Gjennom hans verk ser man hvor fantastisk vakkert mennesket faktisk er i alle dets rare former, farger og fasonger. I denne forsamlingen tror jeg ikke at jeg hadde tenkt to ganger på å strekke meg etter solen og dele mine hårete armhuler. Syns det er godt å se kroppene slik de er, ikke redigert og retusjert. Litt som følelsen av å komme hjem. Tusener av mennesker har stilt opp frivillig for å bidra til hans verk rundt om i verden, hvor han danderer de nakne kroppene på offentlige plasser. Ville du stilt som frivillig for hans kunst? Hvorfor/hvorfor ikke?

Syns forresten det er langt mellom kunsten som er vakker og samtidig givende for tiden. Litt deilig å slippe å bli absolutt provosert av noe stygt og grenseoverskridene, men heller bli stimulert til gode følelser. Takk Mr. Tunick.

tirsdag 9. oktober 2012

Dag 22 - Kropp Naturell

Jeg var i oppfatning av at hårete armhuler er riktig, men kanskje ikke så veldig vakkert. I løpet av groperioden har jeg gått gjennom ganske mange kompliserte følelser knuttet til egen kropp, egen seksualitet og egen identitet på grunn av hårene. (Wow. Tenk at en så liten ting kan utløse noe såpass komplekst? Det har visst mye å si for oss...) Jeg ser at det har hjulpet å møte mine egne holdninger med åpenhet og at det har gjort at jeg har oppdaget nye aspekter ved å ha hår og at jeg nå begynner å synes det er fint - også estetisk fint. Fikk nok en liten åpenbaring ved å se Kate Winslet i "The Reader", SÅ vakker, SÅ sensuell og SÅ hårete armhuler. Da forstod jeg at hår under armene faktisk er like kvinnelig som det er mannlig. Vi har bare ikke sett kvinner med hårete armhuler på noen år...

At man ønsker å like det, fordi man i fornuften syns det er riktig - at fornuft og følelser ikke samstemmer - sier noe om hvor infiltrert dette bildet er. Noe som sikkert er enda vanskeligere for gutter å fatte. De kan jo gå et liv uten å se en eneste hårete armhule, mens vi smerterlig blir minnet på dem hver gang vi må ta hårene vekk.

Helt ærlig trodde jeg ikke at jeg kom til å forandre mening i løpet av bloggperioden. Jeg er nok ikke hundre prosent overbevist enda, for graden av vakkerhet i armhulen svinger enda med dagsform, men jeg ser at det absolutt har skjedd noe med meg og følelsen av å ha hår i løpet av perioden. Det hadde nok ikke gjort det om jeg ikke faktisk prøvde det ut i praksis.

Stjeler disse ordene fra en fete bloggen "Bodies" som stiller spørsmål ved kroppsidealet og viser ulike eksempler av den mangfoldige kroppen. Ta en titt!



And as I shower
I can’t help but notice
I’m this naked foreign body
As the water runs down my spine

Nå er jeg veldig glad for at jeg har latt kroppen min få prøve seg ut sånn som den er, og det kjennes som den er takknemlig for at jeg ga den sjansen. Med det tror jeg også det skjer noe i personligheten din, ettersom det startet så mange tanke- og følelsesprossesser - du gir slipp på skam og tanken om at du er "feil", du gir kroppen mer aksept, som gir mer åpenhet, mer glede, mer tiltro til seg selv slik man er, et knippe stolthet faktisk, mer respekt for det naturlige variert vakre nakne mennesket, større selvsikkerhet i egen kropp og et mer avslappet forhold til det hele - egenskaper som kanskje er mer knyttet til seksualitet enn det visuelle bildet er?

Tips om du er av samme oppfatning som meg: Prøv det ut en gang! Kan også gjøres i hemmelighet. Ikke alle er så PR-kåte at de er nødt til å publisere bildene til omverden heldigvis ;) Om du er gutt - kanskje du kan motivere kjæresten din til å prøve? Om det ikke funker er det jo ikke verre enn å ta det vekk igjen. Slik man alltid har gjort.

mandag 8. oktober 2012

Dag 21 - Strike a hairpose

Ny måling: 0,9 mm / 1 CM !!!

Prøvde å fiske etter flere gutter/menns meninger om armhulehår på facebook i går, men det var heller laber reaksjon. De fleste begynner kanskje å gå lei dette armhulemaset?

Jeg synes derimot ferden er spennende fremdeles. Det er interessant å se hvordan man kan forandre mening dersom man går inn i dybden og avdekker en sak. Det er virkelig som med fordommene - man må prøve ut ting før man kan si at man ikke er fan. Føler meg stadig mer komfortabel og faktisk litt hot med hårene og gjett hva - han hadde rett - de ER svarte. Så jeg har sluttet å lete etter formildnene faktorer, og begynt å like det sånn som det er.

Se så glad jeg er!
Hva syns du?

Hadde forresten vært flott om du som lar håret gro hadde hatt lyst å dele dem med meg og leserne. Du kan sende til velkommentilminarmhule@gmail.com og jeg holder det selvfølgelig anonymt om ønskelig.

søndag 7. oktober 2012

Dag 20 - Hår og kjærester

Synes det var på tide at vi fikk et lite innblikk i dem som har hår og digger det. Her er noen deilige kommentarer som har dukket opp i løpet av bloggens eksistens:

"Jeg har latt håret gro siden juli - det er deilig!!! Liker det veldig godt og føler meg heit!"

"Kjærester også! Jeg vet om flere som klarer å omvende sine kjærester. Etter 3 uker går alt bra."

"Spesielt gøy er det å "skremme" gutter på byen med dem :) "

"Jeg innser at jeg for det første er veldig heldig som har en kjæreste som gir seg en god faen i hvor jeg har/ikke har pels. Jeg har rett og slett aldri sett på hårfjerning som et middel for å bli sexy. Jeg har derimot noen ganger ønsket med det blonde armhulehåret som blir opphøyet i en eller annen film... Mener å ha sett opp til flere filmatiseringer og tekster der menn fabler om å stikke nesen i en kvinnes hårete armhule, som for å ruse seg på duften av henne."

"Ja, jeg hadde digget at dama hadde hår under armene. Hvis man barberer seg under armene ofte blir huden skrukkete og rynkete, samt at man får rød nupper. Man svetter ujevnt og rart, det klør og det kjennes klamt.
Bedre med hår, mye mye bedre med hår. Det er mykt og deilig og kose med, og lukter akkurat slik kjæresten din lukter. Ei venninne av meg har en guttekjæreste som ligger om morgenen og koser med håret i armhulene hennes men hun ligger og sover."

"Gjort det mange ganger! Og en dag fant jeg ut at jeg syns det var fullstendig absurd å ikke ha hår der (Tross alt, det ville vel ikke vært der om det ikke var nødvendig)."

Er det ikke fantastisk? Jeg tror jammen det kiler litt i magen. Så glad blir jeg.
Så om du har lyst å begynne å gro, la det stå til! Det finnes mange flere der ute som har tatt håret tilbake og som syns det er flott.

Takker gode kjærester som ikke sier at vi må være noe annet enn hvem vi er. Takker gode gutter og menn (og kvinner også selvfølgelig) som tar seg tid til å lese gjennom bloggen og som reflekterer og lar noe av dette rokke ved egen forestilling om hvordan kvinnen skal være.

Syns også min egen fyr er bra som har gått fra å være skeptisk til å motivere meg. Takk. Jeg er heldig. For jeg tror absolutt jeg hadde syntes det var vanskeligere å møte singelmarkedet med hårete armhuler enn uten. Fortell meg gjerne, du sterke kvinne, som gjør det :) Og du kule mann, som håper på at dama du tar med deg hjem har hår i armhulen! :D
Ha en god søndag alle sammen!





lørdag 6. oktober 2012

Dag 19 - Seksualitetens vrede

I etterkant av tankene og aggresjonen rundt reklameindustrien, har jeg fundert litt på begrepet seksualitet. 


WHO har laget en definisjon som er slik:
"Seksualitet er en integrert del av ethvert menneskes personlighet; mann, kvinne og barn. Seksualiteten er et grunnbehov som utgjør et aspekt av å være menneske, og som ikke kan skilles fra andre livsaspekter. Seksualitet er ikke det samme som samleie eller evnen til å oppnå orgasme, og er heller ikke summen av hele vårt erotiske liv. Alt dette kan være en del av vår seksualitet, men behøver ikke å være det. Seksualitet omfatter så mye mer, den finnes i energien som driver oss til å søke kjærlighet, kontakt, varme og nærhet. Den uttrykkes i det vi føler, hvordan vi beveger oss, hvordan vi berører andre og selv blir berørt. Seksualiteten handler om å være sensuell, så vel som å være seksuell. Seksualiteten påvirker altså våre tanker, følelser, handlinger, og vårt samspill med andre mennesker."

Jeg opplever at det er en slags objektifisering av seksualiteten nå til dags. Forstår du hva jeg mener? Kanskje ikke blant enkelte personers oppfatning og ønske om hvordan det skal være, men at det ligger en forventning, et bilde, skapt av markeds-, mote-, kjendis- og reklameverden, dette difust definerte idealbildet jeg prater om, men jeg tror dere skjønner hvor jeg vil. Og med objektifisering mener jeg da at seksualiteten er ikke lenger er din egen, slik din opplevelse av å være sexy er, men at den er knyttet til om du er sexy slik som damene i reklamen. Om du er sexy i forhold til idealbildet. (Derfor provoserer de reklamene meg så innmari (!!!!!) Men det kapitlet blar jeg om siste side for nå.)



Ved å gro armhulehår måtte jeg ta min egen seksualitet opp til revurdering. For jeg har også knyttet mye av kvinnelig seksualitet til idealbildet. Ikke nødvendigvis fordi jeg har ønsket det, men fordi denne forestillingen har fulgt meg fra vi oppdaget at vi fikk pupper og hår og begynte å bruke g-streng. Helt siden vi startet å sminke oss og - jepp - barbere oss under armene. Tror man vanskelig slipper unna alle kvinnekroppskravene som pøser på fra flere kanter. Du skal være tynn, men ha pupper og rumpe, du skal være sexy, men ikke billig, du skal være pen og søt og alt dette midt oppi skolegang, vennekretsing, og ikke minst kampen gjennom alle dine førstegangopplevelser som dukker opp i tenårene. Mye skjer! Tror de fleste går gjennom en periode hvor man da prøver å finne frem til egen kropp, egen seksualitet, egen identitet. Og som ikke det er vanskelig nok skulle jeg gjerne hatt meg frabedt alle disse uoppnåelige forventningskravene som kommer fra et annet sted enn det som er i meg selv. Sett i et verdensperspektiv - så forferdelig tåpelig. Selvpåførte problemer som vi virkelig ikke trenger. Seksualiteten burde ligger der som en trygg selvfølge, ikke noe man må kjempe seg frem til å få. Jeg tror faktisk mange sliter med den helt opp til voksen alder. Både kvinner og menn.

Ved å begynne å gro satte jeg min egen seksualitet på tiltalebenken. I starten var det vanskelig å se for meg at jeg ville føle meg sexy med hår under armene. Nå derimot finner jeg det ganske viktig.
Jeg leste bloggen til Rannveig Svendby som skriver at hun ikke hadde følt seg så kvinnelig som da hun skallet seg. Tror jeg føler på noe av det samme nå. Seksualiteten hviler på noen kroppslige faktorer, men den er så mye mer. Når jeg ikke har barberte armhuler å vise til oppdager jeg den på et annet plan. Dessuten begynner jeg å synes det er ganske hot med kvinnelig armhulehår!

Ved å knytte seksualitet kun til idealiserte objekter skjer;

1. Seksualiteten finnes ikke uten objektene/forsvinner med objektene, og
2. Du blir "frarøvet" å oppdage din indre seksualitet.

Hvor mange kvinneartikler ("Hvordan bli bedre i senga", "Få den sexy kroppen du alltid har drømt om", "Ti tips til det perfekte liv under dyna") nevner ikke selvtillit som punkt numero uno? Ganske paradoksalt, for slike titler poengterer jo nettopp at du ikke er bra nok, men at du hele tiden kan bli bedre om du gjør slik og slik. Hvordan bygge selvtillit på det grunnlaget?


Er det også noe med vårt syn på kvinner? Vi står i midten av en likestillingskamp hvor kvinner får være så mannete de vil på mange felt, hurra for det! På den andre siden finnes det forventninger til femininitet og seksualitet, samtidig som at denne for all del ikke skal skinne gjennom heller (hilsen janteloven). Seksualitet kan fort bli sett på som et billig salgstriks - hvorfor det? Er ikke dette noe sunt som ligger i alle mennesker, noe som er en stor del av oss knyttet til vår identitet. Har dette noe med hvordan seksualiteten har blitt objektifisert?

En annen interessant vinkling er hvor stor grad dette har med mannens oppfatning av kvinner å gjøre?
Det blir mange store, komplekse spørsmål...

En tanke jeg til slutt vil dele er denne, så kan du fortsette undringen på egen hånd (Men del gjerne med meg! :D) :

Jeg tuslet nedover Las Ramblas i Barcelona og øynene mine festet seg ved en kvinne. Hun var lav, ikke spesielt pen, gikk med en litt for liten singlet og magen som vistes var ikke flat og stram, men GOD DAMN hun var hot! Hun rulte den gata og strålte - derav lot jeg merke til henne. Det kan hende det er en forestilling som har bygget seg opp i mitt hode og at "den som leter vil finne", men jeg syns at kvinner fra andre kulturer ofte stråler en annen slags feminitet, en annen slags seksualitet? De er kvinner og de vet det, uansett hvordan de ser ut. Det syns jeg er riktig flott! Har vi noe vi kan lære av det?

fredag 5. oktober 2012

Dag 18 - Åpenhule

Hårene har blitt så lange at de ikke stikker mer. Og av og til må jeg kjenne litt på den myke armhulen. Myk på en annen måte enn før. Tenk, jeg har kozehår under armene! Hoho!

Her en dag var jeg i svømmehallen forresten. Hadde glemt meg et sekund mens jeg tøyde armene på en stupekloss. Men det var i grunnen en fin opplevelse. Først kom en litt overraskende, flau følelse for hva jeg holdt på med, men så en stolthet og overbevisning om at jo - det kunne jeg jo gjøre, ved min fulle rett! 






Har du lest boken Løvekvinnen?
Hun hadde hår hun.
Bra lesning. Som også får deg til å tenke litt på hvor mye kropp er knyttet til identitet og selvfølelse.


torsdag 4. oktober 2012

Dag 17 - SVETT!

Rett over halvveis i prosjektet (tror jeg sikter inn mot 30 dagers heldagsblogging nemlig, så vil jeg ha ferie, men kan sikkert poste bilde av hårflettene til jul) vil jeg konkludere med foreløpig avstemning:

Leserne har målt svart 41 mot 59 prosent! Det er overraskende bra syns jeg!  41 % kjører armhuler med hår! Hurra! Slenger ut en ny til til gøtta: Hva syns du om jenter med armhulehår? Kvinnelig og hot? Usexy og not?

Så vil jeg fortelle om en annen ting. I den informasjonssamlende startfasen forstod jeg at svettelukt var et hyppig motargument for hårete armhuler. Jeg leste at kroppen opprinnelig er ganske flink til å takle hygienesituasjoner, men at dusjen siden har tatt over. Det kan hende jeg burde ta følgende som et hint til å trene mer, kanskje det er placeboeffekt (hårete armhuler skal selvfølgelig gjøre livet mitt bedre), men det har ingenting med at jeg bruker mer såpe, har skiftet deodorant, for det har jeg ikke, eller tar på meg nyvaskede klær flere ganger om dagen, for det gjør jeg ikke, MEN: Jeg har ikke opplevd å lukte vondt under armene siden jeg begynte sparingen! HURRA!

Du skal også få se denne morosame videoen. (Synd den ikke traff spikern på hodet, men.)

onsdag 3. oktober 2012

Dag 16 - SWAG


Det er med håret som med en skjorte. Det holder ikke at den har kul print. Det som faktisk har noe å si er HVORDAN du har den på.

Ha på deg kroppen din som den kuleste skjorte, også når den er akkurat som den er. Kanskje til og med MER når den er akkurat som den er? 

Positive ting med å ha hår:
Du slipper utgifter på barberprodukter!
Du forurenser mindre, pga mindre forbruk, du bruker kortere tid i dusjen, ergo mindre varmtvannssløs.
Du får litt mer TID! (Kanksje det hyggeligste argumentet.)

tirsdag 2. oktober 2012

Dag 15 - Parfymeduft

Brukte såpass lang tid på å svare på en bloggkommentar at jeg tror det må bli dagens innlegg. Hvis ikke blir det bare en ny hårsang så det blir plass til litt flere aktiviteter på tirsdagskveldslisten. (Syns forresten det var lite kommentarer på loppesangen altså (Dag 11). Ikke et eneste gledelig "ha ha, eller et medlidende "ho ho". Humoren min er visst ikke særlig treffende...)

Fikk dette spørsmålet som kommentar til parfymereklamen i Dag 12:
Jeg er interessert i hva du syns er i veien med den videoen. I mine øyne er den vakker og flott sammensatt. Gir den et galt bilde av kvinnen fordi hun er vakker, sminket og seksuell? Blir vi, som du skriver, "føkka i hodet" av å se en slik parfymereklame, gir den oss et skjevt bilde av verden fordi hun er over gjennomsnittet vakker? Vi vet vel det? At det ikke er slike kvinner vi finner på bussen til jobb?



TAKK(!) for et interessant spørsmål. Jeg tok et dypdykk i hvorfor jeg ikke var særlig fan av den videoen, noe som viste seg å vare en stund:

For meg er heller ikke problemet at dette er en flott dame, ei heller at det er en flott dame med osende seksualitet. For det er vi jo vi mennesker; flotte, seksuelle vesener. Det jeg syns er i veien er; for det første at denne reklamen bare er én representant av MANGE som disse i reklameverdenen. For det andre, så forer reklamen underbevisstheten vår om hva vi er og ikke er. Reklameskaperne lærer seg hvordan menneskehjernen fungerer og bruker psykologien for å skape reklamer som får oss til å føle at vi mangler noe, for igjen å få oss til å kjøpe produktene deres.

For det tredje gjør disse reklamene at vi stadig fores med et slags kroppsbudskap (om hvordan du skal være og ikke være), og jeg tror dessverre mange knytter egen skjønnhet og seksualitet til damene på TV; kan være sangstjerner (mange barns og ungdoms idoler!) eller bikinireklamer. I hvert fall tror jeg flere får det vanskeligere med å se skjønnheten og seksualiteten i valker, usminkethet, og hår ikke minst. Følger du den tanken? Uten at jeg har tall eller fakta på denne påstanden vil jeg tro at problemer som spiseforstyrrelser og selvfølelse i forhold til kropp øker jo mer fokus vi har på en idealkropp. Jeg syns reklamen bidrar til et slikt fokus. Menneskekroppen forekommer i mange former og jeg tror faktisk jeg kan strekke det så langt som å si at det er en slags "rasisme" å favorisere bare en type. Ut av dette finner jeg det vanskelig at vi har et såpass snevert idealbilde. Er det ikke for lite bredde for hva som er vakkert og sexy? Jeg føler meg takknemlig som har blitt bevisst på dette. Men hva med tenåringsjentene som vokser opp med dette? Skjønnhetsfokuset starter allerede i barnehagen! Uten at vi bevisstgjør vil utviklingen bare fortsette i den retningen den vil.

Igjen koker alt ned til at; ja, hun er vakker, og ja, en sminket, tynn og pen kvinne er flott å se på! MEN hvorfor er det vi anser som idealbildet så langt fra det naturlige? Og ønsker vi at det skal være slik? For blir det ikke vanskelig for dem som ikke er slik å akseptere seg selv? Her også; jeg sier ikke at det er feil å føle seg mer sexy uten hår som kvinne; jeg var/er av samme oppfatning. Men jeg ønsker å spørre meg hvorfor det er slik? Hvorfor føler du deg mer sexy med mindre hår?




Jeg husker ikke hvem, men noen har sagt: "Menneskekroppen er som blomster; de vokser opp til å bli tulipaner, roser, markblomster, alle i ulike farger og fasonger. Og alle er like vakre på sin måte."

For det fjerde, er dette en reklame for parfyme, som ikke uten videre har verken med skjønnhet eller seksualitet å gjøre, så jeg forstår ikke at det er det som er hovedinnholdet i den.
For det femte; og det mest frustrerende er at reklamens budskap sier meg at denne damen og denne parfymen er min "essence of joy". Jeg kan virkelig ikke huske at en eneste reklame som dette har gitt meg selvtillitsboost. Hvorfor skal disse i det hele tatt sende meg inn i tankene på egen kropp? Det har jo ingenting med saken å gjøre!

Kanskje jeg har vært mer "mottagelig" for disse signalene enn andre, men jeg vet med sikkerhet at de fleste har komplekser for egen kropp og til tross for at jeg har kunnskap om at disse damene ikke finnes på bussen til jobb, er det noe som stikker meg i underbevisstheten og i følelseslivet.

Til sist vil jeg også bare si at flere og flere kvinner har begynt å stå opp mot dette og sier i fra, derav denne hårbevegelsen, artikkelen i d2, utstillingen "bra Damer", diskusjonen tas opp i media - er ikke det også et tegn på at noe har vært/er litt skjevt?

søndag 30. september 2012

Dag 14 - Nytt lengdemål

I dag måler håret 7(!) mm.

Får litt skrekken, men stod og kikket en stund på det i speilet. Kan man bli stolt? Ja, det tror jeg man kan. Det er en fornemmelse av stolthet i magen. Selv om jeg enda syns det er merkelig og uvant.



"Det er svart hår", sier han.
"Nehei, det er det ikke", sier jeg.
For jeg syns nå akkurat jeg var takknemlig ovenfor speilet at det ikke syntes altfor godt ettersom det er ganske lyst og fint.

"Jo", sier han, og jeg må se litt til. Ser noen av de mørke hårene, men holder enda en knapp på at det vil oppleves som en lysere tone til slutt. Men, hei, hva gjør vel det uansett? Jeg går jo for hundre prosent naturlig!


Enda en flott artikkel om hårete kvinner!
http://blogg.aftenposten.no/svendby/2012/03/08/harete-kvinner/

lørdag 29. september 2012

Dag 13 - Inspirasjon!

Håret har nå nådd lengden jeg MAKS kunne ha gått med til vanlig, dersom jeg f.eks. hadde glemt å ta med barberhøvel på reise. Har aldri opplevd det så langt før. Men! Jeg tror jeg liker det faktisk! Vi har nesten blitt faste venner. Småflørter litt kanskje? På begynnelsen av dateskalaen. Det blir fremdeles for mye når man kommer for nær. Du tåler lite av det kjipe og vil helst bare se det fine.

Syntes gårsdagens blogginnlegg ble en smule frustrasjonsbombifisert og negativitetsdusjet så i dag vil jeg fylle innlegget med sterkere styrker!



Flere har nevnt Julia Roberts-saken i forbindelse med hårete armhuler. Da jeg leste denne artikkelen på vg.no ble jeg overrasket over at dette var i 1999. Det har altså gått tretten år og vi har ikke kommet særlig lenger. Julia - KREDZ til deg! (Og gjett om det er Kate (<3 <3 <3) som støtter henne, eller?) Bra damer!

Julia Roberts på den røde løper


Syns også dere skal ta en titt på Norges vidunderkvinne med hår; Helle Vaagland fra Nasjonalgalleriet.
Det er sterke krefter i sving. DEILIG!
http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10085556

Så har jeg i tillegg blitt informert om en ganske stor sak i d2 nå i sommer faktisk. Hele tolv sider ble dedikert til temaet! Tenk at jeg har gått glipp av dette?? (!)
Bloggeren MajaCasablancas støttet også opp. Jeg har vist sovet i timen...
Spørs om min blogg behøves lenger? Jeg kan lene meg trygt tilbake og fjerne hårene og sende dere videre til 
dette.

Men der tulla jeg faktisk. For jeg gjør jo dette mye og antagelig mest av alt for meg selv. Jeg kjenner at forandringen har startet. Jeg kan aldri gå tilbake til rene armhuler slik rene armhuler var for meg før - en selvfølge. Om jeg etter dette kommer til å ha renskede armhuler vil det være et bevisst valg i en mye større grad enn tidligere. Dessuten begynner jeg å bli vant med det

Les gjerne denne artikkelen: Artikkel i kvinnebladet "Det Nye" (Og legg merke til titlene på de andre artiklene på siden og på reklamene som dukker opp i bunnen ved endt lesning.)

fredag 28. september 2012

Dag 12 - Følelser og sånn

Etter den første hårukas utblåsning føltes det litt som at de viktigste områdene var dekket og de viktigste spørsmålene om hår i armhulene og utfordringene jeg møter var stilt. Flere har tatt temaet inn over seg og gir respons. En ild har blitt tent! Lyset blusner opp.
Nå virker det som jeg har entret fasen for ettertanke. Noe som fører til lettere skrivesperre. Hvordan gjør man armhulen sin interessant i en måned? Det føles som at alt dette må synke litt inn, bearbeides, for med bloggen har det fulgt mange nye både morsomme, men også kompliserte tanker og følelser. Mye av dette viser seg å være knyttet opp til større spørsmål - hvem er jeg? hvem vil jeg være? kan jeg bidra med noe bra ved å dele dette, eller er det bare et blaff og så er det forbi? hvilken verden lever vi i? hvordan lever vi med hverandre, med oss selv? Noen dager føles hårene bra og noen dager blir jeg rett og slett litt sliten av å stå i kampen for hårete armhuler.

Men selv om det kanskje blir færre temaer å ta opp i hårdebatten, færre rare følelser og reaksjoner å avsløre, kjenner jeg at ønsket i meg om at hårete armhuler skal være akseptert vokser seg sterkere. Ønsket om at vi som mennesker må bli mer glad i oss selv som vi er blir tydeligere og tydeligere.



Det er rart hvordan emner om kropp som for meg har vært vanskelig, emner som jeg aldri har snakket om (har sjeldent blitt stilt armhulespørsmålet f.eks) har kommet på rullebånd i den siste tiden. I går havnet jeg for eksempel i en samtale om intimbarbering, noe som jeg ser som en enda vanskeligere trend (hvis man ser på den naturlige kroppen som et mål) og som knyttes enda sterkere til menneskekroppens overgang fra funksjonskropp til sexobjekt. (Forstå meg rett, vi har selvfølgelig ikke kropp bare for sex, men jeg synes at det kommer en jevn påvirkning i retningen av en slik tanke - altså at kropp alltid skal være noe sexy. Store deler av reklameindustrien og dameblader inneholder i alle fall et slags sexfokus.) Tror dere at det sterke fokuset på kropp hadde vært likedan om ikke samfunnet ikke hadde et like åpent sexfokus? Samtalen sonderte videre til plastisk kirurgi, implantater, slankemidler og sprøyter, for ikke å snakke om alle pengene som går med til kremer, frisører, sminke, og jeg føler meg litt motløs, oppgitt og kraftløs. Kjenner at jeg blir oppriktig lei meg for hvordan mange av oss har det.


Så det er energikrevende og store tanker, men det kommer heldigvis også mange positive opplevelser: Kvinner i alle aldre deler sitt forhold til armhulehår med meg. (Takk!) Noen shaver annenhver dag, andre tar det vekk kun når de skal gå i singlet og kjole. Mødre forteller om bloggen som en tanke- og holdningsvekker i forhold til døtrene sine, noen sier at de oppfatter kroppspresset som hardere i dag enn da de vokste opp. Jenter på min egen alder backer meg opp, noen er allerede hårete, andre inspireres til å spare, men de fleste velger fremdeles barberte armhuler. Noe jeg forstår godt - man må jo få være slik man er komfortabel med. Kommer jeg dessuten noen vei med dette håret uansett? Gjør det en forskjell? Blir nok ikke fred i verden, men det gir kanskje litt mer fred i meg og min egen kropp?

Og selv om jeg ønsker å akseptere hårfrie armhuler på lik linje med hårete, kommer frustrasjonen igjen som et snikende ullteppe; HVORFOR er ikke den naturlige kroppen det vi føler oss mest komfortable i? Det er jo DET som burde vært målet og det som er å trakte etter! Eller?
Opp gjennom historien har det vel alltid vært pent og mindre pent, vakkert og mindre vakkert. Muligens vil det alltid forbli slik....

Altså.. Du kan jo se denne. Det er ikke rart vi er litt føkka i hodet.



Dag 11 - Tre små


Vet du hva som hendte meg i går?
Tre små lopper danset tango i mitt hår.
Og den ene fikk jeg fatt i,
mens den andre la på sprang,
og den tredje satt på nesa mi og sang!
Jippi ja ja jippi jippi ja!
Jippi ja ja jippi jippi ja!
Jippi ja ja jippi jippi ja ja,
jippi jippi ja ja jippi jippi ja!
Det er morsomt hvordan hår får så mye mer betydning om dagen. Som om jeg ser på ordet og mennesket med nye hårbriller uansett hvilken situasjon det dukker opp i!