Dag 19 - Seksualitetens vrede

I etterkant av tankene og aggresjonen rundt reklameindustrien, har jeg fundert litt på begrepet seksualitet. 

WHO har laget en definisjon som er slik:
"Seksualitet er en integrert del av ethvert menneskes personlighet; mann, kvinne og barn. Seksualiteten er et grunnbehov som utgjør et aspekt av å være menneske, og som ikke kan skilles fra andre livsaspekter. Seksualitet er ikke det samme som samleie eller evnen til å oppnå orgasme, og er heller ikke summen av hele vårt erotiske liv. Alt dette kan være en del av vår seksualitet, men behøver ikke å være det. Seksualitet omfatter så mye mer, den finnes i energien som driver oss til å søke kjærlighet, kontakt, varme og nærhet. Den uttrykkes i det vi føler, hvordan vi beveger oss, hvordan vi berører andre og selv blir berørt. Seksualiteten handler om å være sensuell, så vel som å være seksuell. Seksualiteten påvirker altså våre tanker, følelser, handlinger, og vårt samspill med andre mennesker."

Jeg opplever at det er en slags objektifisering av seksualiteten nå til dags. Forstår du hva jeg mener? Kanskje ikke blant enkelte personers oppfatning og ønske om hvordan det skal være, men at det ligger en forventning, et bilde, skapt av markeds-, mote-, kjendis- og reklameverden, dette difust definerte idealbildet jeg prater om, men jeg tror dere skjønner hvor jeg vil. Og med objektifisering mener jeg da at seksualiteten er ikke lenger er din egen, slik din opplevelse av å være sexy er, men at den er knyttet til om du er sexy slik som damene i reklamen. Om du er sexy i forhold til idealbildet. (Derfor provoserer de reklamene meg så innmari (!!!!!) Men det kapitlet blar jeg om siste side for nå.)


Ved å gro armhulehår måtte jeg ta min egen seksualitet opp til revurdering. For jeg har også knyttet mye av kvinnelig seksualitet til idealbildet. Ikke nødvendigvis fordi jeg har ønsket det, men fordi denne forestillingen har fulgt meg fra vi oppdaget at vi fikk pupper og hår og begynte å bruke g-streng. Helt siden vi startet å sminke oss og - jepp - barbere oss under armene. Tror man vanskelig slipper unna alle kvinnekroppskravene som pøser på fra flere kanter. Du skal være tynn, men ha pupper og rumpe, du skal være sexy, men ikke billig, du skal være pen og søt og alt dette midt oppi skolegang, vennekretsing, og ikke minst kampen gjennom alle dine førstegangopplevelser som dukker opp i tenårene. Mye skjer! Tror de fleste går gjennom en periode hvor man da prøver å finne frem til egen kropp, egen seksualitet, egen identitet. Og som ikke det er vanskelig nok skulle jeg gjerne hatt meg frabedt alle disse uoppnåelige forventningskravene som kommer fra et annet sted enn det som er i meg selv. Sett i et verdensperspektiv - så forferdelig tåpelig. Selvpåførte problemer som vi virkelig ikke trenger. Seksualiteten burde ligger der som en trygg selvfølge, ikke noe man må kjempe seg frem til å få. Jeg tror faktisk mange sliter med den helt opp til voksen alder. Både kvinner og menn.

Ved å begynne å gro satte jeg min egen seksualitet på tiltalebenken. I starten var det vanskelig å se for meg at jeg ville føle meg sexy med hår under armene. Nå derimot finner jeg det ganske viktig.
Jeg leste bloggen til Rannveig Svendby som skriver at hun ikke hadde følt seg så kvinnelig som da hun skallet seg. Tror jeg føler på noe av det samme nå. Seksualiteten hviler på noen kroppslige faktorer, men den er så mye mer. Når jeg ikke har barberte armhuler å vise til oppdager jeg den på et annet plan. Dessuten begynner jeg å synes det er ganske hot med kvinnelig armhulehår!

Ved å knytte seksualitet kun til idealiserte objekter skjer;
1. Seksualiteten finnes ikke uten objektene/forsvinner med objektene, og
2. Du blir "frarøvet" å oppdage din indre seksualitet.

Hvor mange kvinneartikler ("Hvordan bli bedre i senga", "Få den sexy kroppen du alltid har drømt om", "Ti tips til det perfekte liv under dyna") nevner ikke selvtillit som punkt numero uno? Ganske paradoksalt, for slike titler poengterer jo nettopp at du ikke er bra nok, men at du hele tiden kan bli bedre om du gjør slik og slik. Hvordan bygge selvtillit på det grunnlaget?

Er det også noe med vårt syn på kvinner? Vi står i midten av en likestillingskamp hvor kvinner får være så mannete de vil på mange felt, hurra for det! På den andre siden finnes det forventninger til femininitet og seksualitet, samtidig som at denne for all del ikke skal skinne gjennom heller (hilsen janteloven). Seksualitet kan fort bli sett på som et billig salgstriks - hvorfor det? Er ikke dette noe sunt som ligger i alle mennesker, noe som er en stor del av oss knyttet til vår identitet. Har dette noe med hvordan seksualiteten har blitt objektifisert?
En annen interessant vinkling er hvor stor grad dette har med mannens oppfatning av kvinner å gjøre?
Det blir mange store, komplekse spørsmål...

En tanke jeg til slutt vil dele er denne, så kan du fortsette undringen på egen hånd (Men del gjerne med meg! :D) :
Jeg tuslet nedover Las Ramblas i Barcelona og øynene mine festet seg ved en kvinne. Hun var lav, ikke spesielt pen, gikk med en litt for liten singlet og magen som vistes var ikke flat og stram, men GOD DAMN hun var hot! Hun rulte den gata og strålte - derav lot jeg merke til henne. Det kan hende det er en forestilling som har bygget seg opp i mitt hode og at "den som leter vil finne", men jeg syns at kvinner fra andre kulturer ofte stråler en annen slags feminitet, en annen slags seksualitet? De er kvinner og de vet det, uansett hvordan de ser ut. Det syns jeg er riktig flott! Har vi noe vi kan lære av det?