Nå virker det som jeg har entret fasen for ettertanke. Noe som fører til lettere skrivesperre. Hvordan gjør man armhulen sin interessant i en måned? Det føles som at alt dette må synke litt inn, bearbeides, for med bloggen har det fulgt mange nye både morsomme, men også kompliserte tanker og følelser. Mye av dette viser seg å være knyttet opp til større spørsmål - hvem er jeg? hvem vil jeg være? kan jeg bidra med noe bra ved å dele dette, eller er det bare et blaff og så er det forbi? hvilken verden lever vi i? hvordan lever vi med hverandre, med oss selv? Noen dager føles hårene bra og noen dager blir jeg rett og slett litt sliten av å stå i kampen for hårete armhuler.
Men selv om det kanskje blir færre temaer å ta opp i hårdebatten, færre rare følelser og reaksjoner å avsløre, kjenner jeg at ønsket i meg om at hårete armhuler skal være akseptert vokser seg sterkere. Ønsket om at vi som mennesker må bli mer glad i oss selv som vi er blir tydeligere og tydeligere.
Det er rart hvordan emner om kropp som for meg har vært vanskelig, emner som jeg aldri har snakket om (har sjeldent blitt stilt armhulespørsmålet f.eks) har kommet på rullebånd i den siste tiden. I går havnet jeg for eksempel i en samtale om intimbarbering, noe som jeg ser som en enda vanskeligere trend (hvis man ser på den naturlige kroppen som et mål) og som knyttes enda sterkere til menneskekroppens overgang fra funksjonskropp til sexobjekt. (Forstå meg rett, vi har selvfølgelig ikke kropp bare for sex, men jeg synes at det kommer en jevn påvirkning i retningen av en slik tanke - altså at kropp alltid skal være noe sexy. Store deler av reklameindustrien og dameblader inneholder i alle fall et slags sexfokus.) Tror dere at det sterke fokuset på kropp hadde vært likedan om ikke samfunnet ikke hadde et like åpent sexfokus? Samtalen sonderte videre til plastisk kirurgi, implantater, slankemidler og sprøyter, for ikke å snakke om alle pengene som går med til kremer, frisører, sminke, og jeg føler meg litt motløs, oppgitt og kraftløs. Kjenner at jeg blir oppriktig lei meg for hvordan mange av oss har det.
Og selv om jeg ønsker å akseptere hårfrie armhuler på lik linje med hårete, kommer frustrasjonen igjen som et snikende ullteppe; HVORFOR er ikke den naturlige kroppen det vi føler oss mest komfortable i? Det er jo DET som burde vært målet og det som er å trakte etter! Eller?Opp gjennom historien har det vel alltid vært pent og mindre pent, vakkert og mindre vakkert. Muligens vil det alltid forbli slik....
Altså.. Du kan jo se denne. Det er ikke rart vi er litt føkka i hodet.
Jeg er interessert i hva du syns er i veien med den videoen. I mine øyne er den vakker og flott sammensatt. Gir den et galt bilde av kvinnen fordi hun er vakker, sminket og seksuell? Blir vi, som du skriver, "føkka i hodet" av å se en slik parfymereklame, gir den oss et skjevt bilde av verden fordi hun er over gjennomsnittet vakker? Vi vet vel det? At det ikke er slike kvinner vi finner på bussen til jobb?
SvarSlettJeg er også interessert i å diskutere intimbarbering. Det er ingen tvil om at det handler om å ligne et barn. Sånn sett er det jo sykt hvor vanlig det har blitt. Jeg barberer meg nedentil, jeg tar ikke alt, men det meste. Jeg føler meg mer sexy med mindre hår, det føles freshere der nede. Gutter begynte jo først med det i pornobransjen, i mine øyne er det mer harry hvis en gutt gjør det.
Oi. Dette ble et langt svar. Du får meg til å grave dypere i temaet. Får håpe jeg ikke høres for krass ut, men blir engasjert! Tusen takk!!
SvarSlettFor meg er heller ikke problemet at dette er en flott dame, ei heller at det er en flott dame med osende seksualitet. For det er vi jo vi mennesker; flotte, seksuelle vesener. Det jeg syns er i veien er; for det første at denne reklamen bare er én representant av MANGE som disse i reklameverdenen. For det andre, så forer reklamen underbevisstheten vår om hva vi er og ikke er. Reklameskaperne lærer seg hvordan menneskehjernen fungerer og bruker psykologien for å skape reklamer som får oss til å føle at vi mangler noe, for igjen å få oss til å kjøpe produktene deres.
For det tredje gjør disse reklamene at vi stadig fores med et slags kroppsbudskap (om hvordan du skal være og ikke være), og jeg tror dessverre mange knytter egen skjønnhet og seksualitet til damene på TV; kan være sangstjerner (mange barns og ungdoms idoler) eller bikinireklamer. I hvert fall tror jeg flere får det vanskeligere med å se skjønnheten og seksualiteten i valker, usminkethet, og hår ikke minst. Følger du den tanken? Uten at jeg har tall eller fakta på denne påstanden, vil jeg tro at problemer som spiseforstyrrelser og selvfølelse i forhold til kropp øker jo mer fokus vi har på en idealkropp. Jeg syns reklamen bidrar til et slikt fokus. Menneskekroppen forekommer i mange former, og jeg tror faktisk jeg kan strekke det så langt som å si at det vil bli en slags "rasisme" å favorisere bare en type. Ut av dette finner jeg det vanskelig at vi har et ganske snevert idealbilde. Jeg føler meg heldig som har blitt bevisst på dette. Men hva med tenåringsjentene som vokser opp med dette? Skjønnhetsfokuset starter allerede i barnehagen!
Igjen koker alt ned til at; ja, hun er vakker, og ja, en sminket, tynn og pen kvinne er flott å se på! MEN hvorfor er det vi anser som idealbildet så langt fra det naturlige? Og ønsker vi at det skal være slik? Her også; jeg sier ikke at det er feil å føle seg mer sexy uten hår som kvinne; jeg var/er av samme oppfatning. Men jeg ønsker å spørre meg hvorfor det er slik? Hvorfor føler du deg mer sexy med mindre hår?
Jeg husker ikke hvem, men noen har sagt: "Menneskekroppen er som blomster; de vokser opp til å bli tulipaner, roser, markblomster, ale i ulike farger og fasonger. Og alle er like vakre på sin måte."
For det fjerde, er dette en reklame for parfyme, som ikke uten videre har verken med skjønnhet eller seksualitet å gjøre, så jeg forstår ikke at det er det som er hovedinnholdet i den.
For det femte; og det mest frustrerende er at reklamens budskap sier meg at denne damen og denne parfymen er min "essence of joy". Jeg kan virkelig ikke huske at en eneste reklame som dette har gitt meg selvtillitsboost. Hvorfor skal disse i det hele tatt sende meg inn i tankene på egen kropp? Det har jo ingenting med saken å gjøre!
Kanskje jeg har vært mer "mottagelig" for disse signalene enn andre, men jeg vet med sikkerhet at de fleste har komplekser for egen kropp og til tross for at jeg har kunnskap om at disse damene ikke finnes på bussen til jobb, er det noe som stikker meg i underbevisstheten og i følelseslivet.
Til sist vil jeg også bare si at flere og flere kvinner har begynt å stå opp mot dette og sier i fra, derav denne hårbevegelsen, artikkelen i d2, utstillingen "bra Damer", diskusjonen tas opp i media - er ikke det også et tegn på at noe har vært/er litt skjevt?
At noe tas opp er ikke for meg meg et bevis på at noe er skjevt, nødvendigvis. Folk tar opp det ene og det andre i hytt og pine, av og til med god grunn, av og til ikke. Det sier meg helt ærlig ingenting at "flere kvinner har begynt å stå opp mot dette". Men jeg vil heller ikke virke krass, jeg syns du er beintøff, det skal du være fullstendig klar over.
SvarSlett