Dag 23 - Kroppskunst

Jeg vil gjerne dele denne fantastiske kroppskunstneren Spencer Tunick. Gjennom hans verk ser man hvor fantastisk vakkert mennesket faktisk er i alle dets rare former, farger og fasonger. I denne forsamlingen tror jeg ikke at jeg hadde tenkt to ganger på å strekke meg etter solen og dele mine hårete armhuler. Syns det er godt å se kroppene slik de er, ikke redigert og retusjert. Litt som følelsen av å komme hjem. Tusener av mennesker har stilt opp frivillig for å bidra til hans verk rundt om i verden, hvor han danderer de nakne kroppene på offentlige plasser. Ville du stilt som frivillig for hans kunst? Hvorfor/hvorfor ikke?

Syns forresten det er langt mellom kunsten som er vakker og samtidig givende for tiden. Litt deilig å slippe å bli absolutt provosert av noe stygt og grenseoverskridene, men heller bli stimulert til gode følelser. Takk Mr. Tunick.