?


HAR DU NOEN GANG STILT DEG SPØRSMÅLET - HVORFOR HAR JEG IKKE HÅR UNDER ARMENE?

søndag 30. desember 2012

Armhuler fra øst til vest

Til Amateur (en åpen scene for alle kunstarter) lagde jeg denne kortfilmen som gikk i loop. Takk for alle armhulebidrag! I tillegg fikk jeg overlevert armhuleartikkelen fra D2. Kvelden boostet absolutt fortsettelsen som følger!

video

søndag 25. november 2012

Armhulekortfilm

Hei! Takk for sist.

Lurer du på hvordan hårtilstanden er?
Guess what? Jeg er enda hårete som en kvinne. Digg.

Jeg lærte mye av denne bloggperioden, om meg selv, og om mentale forestillingers innvirkning på meg og andre. Har lyst til å ta dette videre og ønsker å lage en slags armhuleinstallasjon ut av det hele, hvor jeg tenker meg en armhulekortfilm med kvinnelige armhuler, hårete, ikke hårete, aller helst øyeblikket hvor håret barberes vekk.


Har du lyst til å hjelpe meg med dette?
Bidraget kan være anonymt, så vel som merket med fullt navn. Det trenger ikke være vanskeligere enn at du knipser en liten video på noen sekunder med mobilen eller datakameraet ditt og sende til velkommentilminarmhule@gmail.com

Just do it! :)

Hilsen meg.


søndag 21. oktober 2012

Resultatet fra undersøkelsene

Jeg glemte å poste resultatet fra spørreundersøkelsene i går!

Hva syns du om jenter med hårete armhuler?
Kvinnelig og hot - 17 stemmer!
Tanken bak gjør det verdt å prøve ut - 11 stemmer.
Usexy og not - 19 stemmer.

Og hvis vi da slår sammen de positive svarene blir det 28 mot 19. Fett!

På spørsmålet Lar du håret gro? har 29 svart ja mot 16 nei.
Stemmen er klar, hårtrenden har mange sterke riddere. YESS!



lørdag 20. oktober 2012

Dag 30 - THE END

Mens jeg skriver bloggens siste innlegg drikker jeg yogi-te, (og med den kommer små visdomsord for hver tepose), dagens telapp lyder som følger: 

"Let your heart guide you."

Med det runder jeg av. Alle gode ting må komme til en ende. Og slik avsluttes bloggen på dag 30 med disse hårete armhulene:


Hjertet mitt viste meg veien til det som er riktig for meg, til tross for at det var vanskelig ettersom jeg måtte rokke på en grunnforestilling jeg har hatt (og deler med veldig mange andre) med meg hele livet. Kanskje vil det komme et kroppsinnlegg her og der i fremtiden, men nå er det nok hverdaghårpropaganda. Jeg har overhodet ikke noe akutt behov for å ta dem vekk og kommer til å fortsette å møte hårutfordringene som eventuelt vil komme. Kanskje barbere dem bort en gang, men da med en ny bevissthet, og med ønske om at det kan være lengde på dem av og til.

Jeg har gått fra å synes det var skummelt og ekkelt med hårete armhuler til å finne det naturlig og flott. Å gro armhulehår har tatt meg på en reise i mitt forhold til meg selv, mitt forhold til kroppsfokuset, mitt forhold til samfunnet og menneskets identitet. Jeg har fått større innsikt. Vet at jeg enda har en vei å gå før jeg kan danse fritt med hårete armhuler på byen, men skal gjøre mitt beste! Anbefaler samme reisen dersom du føler deg klar for å ta et skritt ut av din komfortsone og ut i den store aksepterende verden.
Dag 30
Dag 1


Opplever å ha forandret meg som menneske ved å la armhulene gro. Jeg ser at ønskene om forandring fra ytre hold, kan endre seg ved å gjøre noe med det indre. Og jeg tror muligens det er en bedre (kanskje hardere, men bedre) vei å gå i lengden, enn å sverge til lasere, kniver og implantater.

Ønsker av hele mitt hjerte at dere jenter (og gutter) der ute tenker dere om et par (tusen) ganger før dere velger å gjøre noe drastisk med kroppene deres, snakk med andre, oppdag virkeligheten i stedet for å søke til trender, glamourmodeller og forsidepiker. Spør deg selv om hvem og hva som får deg til å føle deg "feil." Er det media, kjæresten din, eller deg selv? En kombo? Du er den du er, og er flott akkurat slik! Menn som sier i mot er ikke verdt å spare på. Ikke kvinner heller for så vidt. Ved å forstå hvordan hjernen er skrudd sammen og se at vi lar oss påvirke av ytre faktorer, som trender, media,  stygge kommentarer, kan vi se at forestillingen vi ofte har i hodet er vrangstilt og gir oss mer vondt enn glede. For å snu den trenden, tror jeg vi må omfavne vår egentlige indre vakkerhet og stoppe den uendelige streben etter mer påfyll utenifra. Der kan vi aldri komme i mål uansett. Mest av alt må vi slutte å høre på den indre kritiske stemmen, som bare gjør vondt verre. Å gro armhulehår kan sette ditt kroppsforhold i et nytt lys, så kanskje det er et sted å begynne?

PLEASE se deg selv med glede og omsorg. Og kanskje er det heller det vi må øve på, enn å fikse på oss selv til å passe inn i et bilde. Om det var det bildet som var meningen hadde vi vel allerede vært slik? Jeg utfordrer deg!
:)

Til dere som enda ser på hårete armhuler med avsky, oppfordrer jeg til å lese gjennom hele prosessen før du gjør opp din mening. Da får du muligens et mer nyansert bilde.
Til dere som har støttet meg og gitt meg fine tilbakemeldinger - TUSEN TAKK, det har blitt enklere på den måten.
Til alle foregangs- og medkvinner som  har latt hårene gro takker jeg for inspirasjon og lettelse over å se at noe er i ferd med å skje.
Til dere som har slengt med leppa, takk for motivasjon og dypere forståelse.
Til dere som har kommentert, takk for å dele, takk for å få meg til å gå grundigere inn i temaene.
Til dere som har blitt inspirert til å gjøre det samme - LYKKE TIL, det gleder meg.

Peace out, fred på jord og i alle armhuler over land og strand.


fredag 19. oktober 2012

Dag 29 - Enda ikke overbevist?

Så viser det seg vel at jeg er litt småfeministisk til slutt. Synd ordet har fått en slags negativ masete hale blant oss. Det representerer tross alt noe svært viktig.

Jeg fant noen ærlige og vakre ord om forholdet til sin egen hårvekst her som jeg ønsker å dele. Bloggeren Elias Orrbén forteller om hennes reise fra hårløs til hårete og avdekker nye stjerner i tankeuniverset rundt det å være hårløs.


"Så gick jag omkring hårlös under flera år och kände mig fri. Jag struntade i feministernas argument som sa att jag rakar mig enbart för männens skull. Jag hade gjort ett eget val och jag stod för det, men så kom den där armhålan i teverutan och människor äcklades. Då förstod jag att jag hade lurat mig själv. Jag visste med en gång orsaken till min hårborttagning. Jag ville inte framstå som äcklig. Så jag slutade att raka mig."
"Du får gärna vara hårlös, om du tycker att det är vackert eller har tid att avlägsna hår, så länge jag får vara hårig utan att bli kallad äcklig."

Og med de linjene samler hun på en måte opp hvordan jeg har opplevd dette prosjektet og hvorfor jeg har lyst til å "bli friere fra våre kroppslenker". Ikke alle blir akseptert av andre, eller av seg selv, for den de er. 

Det er snedig hvordan det har dukket opp så mye kroppsrelatert av seg selv den siste tiden: Tolles kloke ord om kropp poppet opp på ipoden, en bok om "Inner beauty", i ayurvedisk tradisjon fikk jeg i gave av en som overhodet ikke visste om bloggen (forfatteren utdyper hvordan det glamorøse uoppnåelige rollebildet kan hindre oss i å finne den indre vei), hårartikkelen i D2 som jeg ikke hadde hørt om... En annen slik opplevelse er utstillingen "Real life stories" som jeg så på Bergen kunstmuseum i dag. Spesielt kunstneren Xiang Jings uttrykk ble sterkt, antagelig forsterket av alle tankene jeg har hatt rundt kropp den siste måneden. 

Kvinner i sin kvinnekropp, helt utildekket, såre og nakne, med et ladet, men fjernt uttrykk i ansiktet, blasse, triste øyne og jeg kunne sett på dem i en evighet, inn i evigheten, tomheten. Akkurat som de sa: "Her er jeg. Hva som omgir meg har ikke lenger betydning." Jing ønsker å skape - gjennom kvinnekroppen - et indre bilde av å være kvinne. Er det sånn det føles å være kvinne i Kina? Frustrasjonen og tomheten ble overveldende. Antagelig er kvinnens stilling annerledes der enn i vårt samfunn, men jeg ønsker noe bedre for det å være kvinne om det er sånn det føles. Muligens var det en frustrasjon jeg kunne kjenne meg igjen i selv om jeg er kvinne i Norge og ikke i Kina. Tankene mine streifet de unge jentenes stemmer jeg har hørt (lest), frustrasjonen over kroppens forandring i puberteten fordi de ikke er fornøyd med seg selv og ønsket om å være noe annet. For meg uttrykte også den kjempestore, nakne kroppen kvinnens undertrykkelse gjennom historien, der kunstverket "Your Body" satt med åpne ben, luntende holdning og tilsynelatende ser ut som å ville godta hva enn fordi livsgnisten er tatt ut av henne.
Jeg klarte ikke å stirre i evigheten. Det ble for sterkt og ganske vondt.

Men mens jeg sitter og skriver om det vonde kom enda en kroppserklæring (Se - det kommer fra overalt! :D), en litt hyggeligere en. God helg!

"Alle har magi i sitt indre, men ikke alle lærer å benytte seg av det".
- Speilet i filmatiseringen av Snøhvit.



onsdag 17. oktober 2012

Dag 28 - Diverse armhuleprosjekt

Her er mer inspirasjon! Jeg kommer over en hel rekke flotte sider som jeg får så lyst til å dele! Om du er interessert i temaet oppfordrer jeg til å undersøke litt på nett og du kan f.eks. komme over forum med æsj og fysj, men også med menn og kvinner som sier at hår er flott og hot! 

Det lages i disse dager en dokumentar om Amerikanske Borgeres forhold til kroppshår og shaving.
Se Pitstache Documentary og deres facebookside.



Andre nettsider samler bilder av hårete kropper for å fronte friheten! "Nobody should ever feel ashamed of their innate and natural hair growth. After all, we're animals - nor Barbie clones." Jeg la selvfølgelig til mitt eget bidrag.
hairyme.com og hairypitsclub

Bloggen Shewolf har et fint innlegg med mange nydelige hårete kvinner og linker til flere kule håraddresser på nett.



Fant også denne svenske bloggen med et virkelig ærlig og for meg ganske sterkt innlegg som vi kan lære av. "La det stengte øyet se."

tirsdag 16. oktober 2012

Dag 27 - RØDT BLINKENDE LYS

Hverdagsbloggingen går mot slutten for min del, men kroppsdebatten blir nok aktuell i mange år fremover. Da jeg tok på meg kjolen i dag morges, tok jeg en titt på hårene i speilet og forsøkte å matche dem til kjolens feminine schvung. Gikk egentlig ganske bra. En kvinne tittet nysgerrig tilbake.

Armhulene har blitt markører i overgangsfasen fra jente til kvinne og har definitivt startet en modningsprosess i meg angående kropp, angående samfunnet vårt, angående bevissthet og angående det å være menneske. TAKK!
Gjennom prossessen har jeg også oppdaget et kroppsfokus så destruktivt at jeg blir illsint, jeg ser rødt, jeg får lyst til å gå i motangrep, riste noen, rope høyt og forbanne hva enn som har skylden, starte en revolusjon! Jeg blir kjempetrist av å se de søkende spørsmålene til unge jenter - barn, som allerede har problemer med og vil forandre seg selv helt ned til ti år. Men det nytter ikke å gå til krig.

--------------------------------------------------------------------------------------------------

Her er noen linker som sier hvor galt det står til og som får meg til å klikke. Blant annet en om underlivskirurgi jeg fikk som kommentar her en dag.

9 av 10 benytter seg av intimbarbering i Norge, og den ideelle organisasjonen RFSU støtter opp om det! (Riksförbundet för Sexuell Upplysning. I Norge arbeider de både ideelt med holdningskampanjer og opplysning om sikker og lystfull sex, og kommersielt med salg og markedsføring av sine produkter)
Les artikkel her: Raser mot intimbarbering

13 åringer spør om hjelp til intimshaving... HVORFOR??? I flere av disse hjelpeforumene ser jeg også at helsesøstrene sier "lykke til" i stedet for å opplyse om de negative effektene ved barbering, og få opplyser om at dette ikke er noe de trenger å gjøre, at det er valgfritt eller en trend som følge av noe markedsskapt. Se her: Klara-Klok


– Det er et svært smalt spekter av kroppsliggjøringer som er sett på som akseptable for kvinner og jenter, og det har negative konsekvenser for dem som bryter med normene, sier den amerikanske forskeren Jillian Hernandez.


Visste du dessuten at det blir vanligere og vanligere for kvinner å forandre på kjønnsorganet sitt?
- Kvinner opererer seg i stedet for å godta kroppen som den er.

Se denne videoen. OBS, heftige bilder.



En av to kan dessuten tenke seg å få større pupper: Kvinner under kniven
I artikler rundt temaet har jeg også lest at unge jenter har mødre med seg som STØTTER dem i  operasjonene. Man kan undre seg hva slags forbilder det skaper? Og vi vil stadig videreføre disse tradisjonene dersom noen ikke snart reagerer og tar mot til seg å står opp mot utviklingen. Det har blitt lettere å gå snarveien fordi det har blitt såpass tilgjengelig og billig å forandre på seg selv. Det er nesten et slags krav, en menneskelig rettighet å forandre på seg selv dersom det gjør at du føler deg dårlig med det. Vi forsvarer det med at vi har rett til å føle oss bra i egen kropp. Saken er at operasjoner kanskje kan lette denne selvfølelsen, men vil egentlig ikke forandre deg på innsiden. Er det da riktig at det er så tilgjengelig?
At kroppen er vår identitet er en illusjon, og forandring av det ytre vil ikke lede til forandring i det indre helhetlige bildet. Det blir som å kjøpe en ny kjole til festen du skal på; den gir stor glede i øyeblikket, men etterhvert er den også gammel og du søker videre til noe annet som skal gi deg tilfredstillelsen.

Så kan vi jo spørre oss; er det denne kroppsbekreftelsen som gir oss mening med livet? Bruker vi ønsket energi og tid på kroppen, eller dør vi snart av overdose?