Dag 6 - Kunne du digget at dama di hadde hår under armene?

"Hei, det er noe vi må snakke om"

"Hei, jeg har en overraskelse til deg"

"Hei, vil du få vite en hemmelighet?"

                                      "Duuu, jeg har tenkt litt..."

"Hei, jeg har tenkt å få masse hår under armene og jeg kommer ikke til å ta dem vekk(!)"

Hvordan sier man til kjæresten sin at man skal gro hår under armene uten at det blir rart? På den ene siden burde det ikke være rart i det hele tatt, det skulle bare vært sånn fra naturens side, men når det kommer som en forandring blir vel det å ikke si noe også litt snodig.

Jeg så for meg følgende scenarier: 
1. Det er SLUTT.
2. ÆSJ, jeg er sammen med en mann!
3. Null sex på deg før det er borte ass.
4. Please, drit i det da, ta det vekk.
5. Jaja, hva enn som er bra for deg.
6. Kan jeg se på det? Ta på det?

Meg: NEEEEEEEEEEEEEEEEEI!!!

I tiden før jeg bestemte meg for å gjennomføre dette lille prosjektet, var mye av den største frykten knyttet til hva slags påvirkning det ville ha på forholdet mitt. Hele bildet av seksualitet måtte jo i så fall tas opp til revurdering. Kunne jeg faktisk føle meg sexy i det hele tatt? Kunne jeg tørre å vise meg slik? Vi hadde diskutert emnet (kvinnermed- hårunderarmene) tidligere, så jeg visste at han ville akseptere det, men at det definitivt ikke stod som øverste ønske på listen. Jeg var jo for så vidt ganske enig. Å få hår føltes som å forkludre til noe av min kvinnelighet, smusse til min selvfølelse knyttet til seksualitet. Det ville bety å slutte å gjøre seg fin for den man vil være fin for. Jeg vil jo være heit!!

Men kanskje var det også disse tankene som gjorde meg ekstra nysgjerrig og som faktisk var utslagsgivende for gjennomførelsen. Hvor trist er ikke det om jeg ikke kan være hot i min naturlige kropp? Og igjen - hvor innprentet er dette skjønnhetsidealet i oss, både kvinnens bilde av kvinnen og mannens bilde av kvinnen? Hvordan påvirker det oss og selvfølelsen vår?

Frykten for å avdekke mine planer kom faktisk i en mye større dimensjon enn forventet. Jeg har alltid hatt bein i nesa, men denne situasjonen føles derimot krevende og sårbart og kjennes veldig personlig. Hva skulle jeg si og ikke minst, hva ville han si? Han er som person åpen, aksepterende og lite grodd fast i gamle ideer, så de tenkte scenariene hadde absolutt ikke fotfeste i virkeligheten. Den store skremselen var mine egne stemmer, det satt i meg. Frykten for å ikke leve opp til bildet av kvinnen både for ham og for meg selv. (Bare tenk hvor ukult det må være å ha ei dame med masse hår i armhulene, og ikke nok med det, hun forteller det jo til absolutt alle som har lyst til å vite, så det nytter ikke holde det hemmelig heller!)
Reaksjonen jeg faktisk fikk var selvfølgelig ikke på min fryktliste en gang og langt i fra så dramatisk...

Allerede nå etter første uke ser jeg at åpenheten rundt det gir rom for å lettere akseptere og kanskje etter hvert forandre denne tanken om hvorvidt hår er ekkelt eller ikke. Faktisk tror jeg han har hatt lettere for å akseptere det og støtte det som en viktig prosess enn det jeg har selv.
Så til dere menn som ser oss og støtter oss og som også er åpen for å fundere på idealbildet av kvinnen, ja til og med synes vi er heite med hår, eller uten hår, så lenge vi får være slik vi helst vil selv; tusen takk for hjelpen på veien!

Kunne du digget at dama di hadde hår under armene?
Jeg er svært interessert i respons her! Enten om du er mann og leser bloggen selv eller om du er kvinne og kan ta mot til deg å spørre partneren din, eller en kompis om hva de synes. Kanskje vil fakta på bordet hjelpe på?