?


HAR DU NOEN GANG STILT DEG SPØRSMÅLET - HVORFOR HAR JEG IKKE HÅR UNDER ARMENE?

torsdag 20. september 2012

Dag 4 - Noen underfundige fakta og noen alvorsord fra hjertet


OBS! Innlegget i dag begynte i det utforskende litt morsomme men endte i det store spørsmålet om jakten på lykken. I lesningen begynner jeg nemlig å lure på hvor mye av fokuset på kropp ødelegger for vår vei mot å akseptere oss selv som vi er, og jeg kjenner et sterkt ønske om at min generasjon kan være bedre forbilder for dem som kommer etter oss enn hva min tids oppfordringer har gitt meg.


Dagens observasjoner
Håret ligger nå på mellom 1 og 1,5 mm. Ellers kan du se at huden enda er irritert etter barberingen, et godt poeng i grunn - kroppens klare tale om at jeg har gjort den noe dumt.

Dagens forskning
Kroppshår er rester av en pels vi en gang hadde. Når dyr fryser og hårene i pelsen reiser seg dannes et luftlag som øker isolasjonen. Hvor mye funksjon den har for oss i dag undrer jeg meg over. Er dessuten lite plaget av frysing i armhulen...

Men håret viser seg å ha ganske mange hyggelige funksjoner også:
1. Det tar av for friksjon, gnisninger fra hud mot hud.
2. De små hårene øker sensitiviteten i huden ved berøring.
3. Hår fjerner svette og uønskede bakterier vekk fra huden - ganske så viktige funksjoner i armhuler og nedentil. Det er påvist at intimbarbering øker risikoen for sopp og hudirritasjoner.
4. Sprer lukt. Kanskje den ekleste, men herligste funksjonen. Tro det eller ei; din naturlige kroppslukt er mer tiltrekkende enn en hver parfyme. Visste du for eksempel at (prikk prikk prikk) kroppslukt teller stort i ditt valg av partner? Og at dette skjer i underbevisstheten? Dette henger sammen med at hjernen faktisk kan oppfatte genkodeksen i kroppslukt og vil si deg om din utvalgte har et immunsystem som er likt eller ulikt ditt eget. Et ulikt immunforsvar vil bidra til at deres barns overlevelsesevne blir forsterket, ettersom en blanding med en ulik type vil øke antallet muligheter å reagere mot infeksjoner på. Håret i både armhuler (svette) og mellom bena er med på å holde på og spre denne lukten. Høres muligens litt ekkelt ut for oss siviliserte skapninger, men det er et grunnleggende instinkt i oss. Selvfølgelig kommer mange andre faktorer i tillegg, men det er ganske smarte greier, hva?

Med det får jeg også bekreftet at å ha har under armene fører til sterkere svettelukt, noe som ved første tanke gjerne kan bli på min liste av grunner til å FORTSETTE å barbere seg, men etter nærmere omtanke slakter jeg det argumentet: Som sagt, menn lukter jo ikke alltid vondt til tross for hår! Så jeg takker universet for dusj og såpe og begynner sakte men sikkert å tro på at denne organismen, kroppen vår, faktisk er ganske fantastisk som den er. Jo mer vi klusser med den jo mer motarbeider vi den.


Sender også takk til universet som gir meg motivasjonen jeg trenger, som alle de støttende tilbakemeldingende på bloggen (det føles ganske sprøtt å eksponere kroppen sin til et helt nettforum nemlig) den fine Armpit Shuffle-sangen og som filmen som kom til meg i går kveld: The Reader, en virkelig fantastisk film med en sterk kvinnerolle spilt av Kate Winslet. Hun er absolutt slående vakker og midt i en sexscene - hva ser jeg? Jo! Hun har hår under armene! Og det ser ikke det minste rart ut! Masse flott hår er det. Riktig kvinnelig og modent. Sexy skal jeg til og med si!

Dette er dog en film fra 50-tallet og et stykke fra vår egen tid og jeg undrer meg - for jeg har også stillet spørsmål ovenfor trenden for intimbarbering og undret meg over at den hårløse trenden også smitter over på guttene på min egen alder - hva ligger i vårt bilde av det seksuelle? Ønsker vi å likne barn?? Å få hår i puberteten er jo selve tegnet på at kroppen din begynner å bli kjønnsmoden.

Jeg fant et intervju med en kvinne som spekulerer i nettopp dette. Kommer dette fra pornoindustrien? Hun hadde ganske mye lurt å si om hår og kropp og jeg vil gjerne sitere henne her:

– En naturlig hårete kvinnekropp blir oppfattet som provoserende. Det er dumt, for det gir en begrensning på friheten vår, og dikterer hva som er skjønt og uskjønt både i samfunnet i dag, men også til neste generasjon, sier hun.
– Jeg hører om ungdommer som i stedet for å juble over de første kjønnshårene finner fram høvelen og barberer og skraper seg opp. Tidligere var det jo positivt og en del av det å bli voksne, sier hun.
Kalvig er klar over at mange er uenige med henne, men mener mye skyldes at hårfjerning er blitt en naturlig del av den kulturen vi lever i. Hun mener det er urovekkende.
– Det er ikke sånn at jeg er imot all hårfjerning. Folk må få gjøre hva de vil. Noen velger å tatovere seg, ta piercinger og gjøre alt mulig rart med kroppen sin. Men friheten til selv å velge, og kunne være trygg med den kroppen vi i utgangspunktet har, er et viktig kvinnepolitisk krav, avslutter hun.

Denne siste setningen mener jeg gjelder begge kjønn i grunn, for jo mer jeg går inn i dette så ser jeg hvor langt denne kroppssfikseringen har gått. Hvor mye den styrer oss. Jeg leser innlegg fra fortvilte ungdommer som søker til nettet for å få svar på om de skal barbere seg eller ikke og om hvor andre like fortvillede ungdommer svarer at; ja, noe annet ville være ekkelt. Alt i søken om å bli akseptert for den man er.

Om du vil kan du her lese resten av intervjuet med Anne Kvalvik, kvinnehårsforkjemper og kultur- og relgionsforsker her: Intervju

Jeg tror ikke det hjelper å bruke tiden på å finne en syndebukk, slik som pornoen ofte stemples, men det vi KAN gjøre er å forsøke å endre dette idealet ved å starte med å akseptere og like oss selv for dem vi er, akkurat slik vi er: Første steg er å bli bevisst på at dette bildet vi streber etter kommer fra det kapitalistiske marked, noen ønsker å tjene penger på at vi ikke liker oss selv slik vi er, og det ganske vare mennesket som gjerne ønsker å bli akseptert kaster seg inn i kampen om det perfekte ytre, og det perfekte ytre etter dagens ideal er et ganske vanskelig mål for de aller fleste. Hva holder vi på med? Blir vi lykkelige av dette?

Jeg kjenner jeg blir opprørt og vil si dere, faktisk nesten med tårer i øynene og med et litt sårt, men sterkt og håpefullt hjerte; alle dere som er der ute, vær så snill å begynne å like kroppene deres slik dem er, dere som er sterke i deres overbevisning om en naturlig kropp - del deres tanker med andre, og til alle - del gjerne bloggen slik at vi kan nå ut til flere :)

Hilsen deres O Store Moralske og Pompøse (men likefullt ment helt på ekte altså!) Taler for KroppsHår, HjerteFred og VerdensFred, Kristiane.





5 kommentarer:

  1. Har begynt å lese bloggen din, og jeg må si jeg liker den mer og mer for hver dag; synes du tar opp noen viktige spørsmål en absolutt burde tenke litt på og ta stilling til. Som du sier; alle burde lære seg å like den kroppen de har, men da trenger en kanskje bli litt mer kritisk til dagens kroppsfiksering og skjønnhetidealer som er mer enn en smule fordreide. ;)

    SvarSlett
  2. Akkurat nå innehar du en posisjon som helt for meg, Kristiane.

    SvarSlett
  3. Godt konsept, og jeg liker hvor seriøst du tar denne saken (ihvertfall foreløpig). Gode refleksjoner.
    Mitt input til debatten: Hår er veldig personlig og kan reflektere mye av hvem du er. Om du ønsker å være glatt, vær glatt. Om du ønsker å la det gro naturlig, la det gro naturlig. Dette sier mer om deg enn samfunnet ønsker jeg å tru. Personlig sverger jeg til den gyldne middelvei, det være seg på hodet, på haka, under armene og overalt ellers.
    Men jeg håper folk har en tanke med det, som med alt annet, og ikke gjør ting bare fordi det er slik det er...
    Til det å være langhåret: Jeg ser ikke problemet. Hår er fint.

    SvarSlett
  4. Hanna: Tusen takk for heltestatus! Føles lite heltemodig og heller ganske skummelt å invitere verden inn til en så privat og litt flau ting, så det hjelper virkelig på å se at dette har betydning for andre og at dere støtter meg!

    Til Kristoffer: (snakkes på FB ;) )
    Definitivt sier dette masse om meg, men også en del om samfunnet dessverre. Jeg tror kanskje ikke shavingen er et bevisst gjennomtenkt valg hos alle, og jeg syns alle burde ha muligheten til å spørre seg selv hvorfor det er sånn.

    For hvorfor syns vi det er ekkelt? Det er jo det som blir det store spørsmålet. Det finnes ganske få saklige argumenter for at jenter er ekle med hår under armene. I alle fall som jeg kan komme på?

    Til sist er jeg enig i at dette lander på et spørsmål om smak, men jeg tror enda det er en ganske lang vei før dette er et valg som baserer seg på hva man liker best på samme linje som om man vil gå med skjørt eller bukser.

    SvarSlett
  5. Jeg foretrekker å ha litt hår under armene. Ikke mye, men litt. Én uke eller to. Når jeg er helt nybarbert syns jeg at jeg blir klammere og syns egentlig det er eklere enn håret. Og så blir huden irritert etc. Det blir spennende å høre hvordan du føler det er :)

    SvarSlett