Dag 2 - Kristiane Armhulehula

Akkurat i dag har hårene vært lite underfundige. De har ikke gjort sin store fremtreden foreløpig. Det jeg derimot HAR grublet på er hvor vanskelig det var å trykke på publiseringsknappen i går. En forferdelig vanskelig ting, som gjorde at hodet raste gjennom eget selvbilde på flere måter. Tenk på alle dem som nå skulle få vite at jeg har hår under armene! Ukult er det også å innrømme for verden at man ikke aksepterer seg selv som man er. Et ganske vanlig fenomen vil jeg anta, men forferdelig trist.

Det slår meg hvor vanskelig det er, det å være seg selv akkurat som man er, når man konstant får beskjed fra omverden (store deler gjennom media og reklame) at man ikke er bra nok, fin nok, pen nok, hårfri nok. Men observasjonen av disse tankene som egentlig ikke burde være der, understreker desto mer hvor viktig temaet er. Jeg forventet kanskje at denne armhuledagen skulle være annerledes enn fra i går, men det blir vel som å spørre om man føler seg større når man har bursdag... Tror likevel jeg er på vei mot å utvikle forholdet til armhulene mine. Med større respekt. 

Kan damer med hårete armhuler være vakre? Hva er estetikk? Hva er skjønnhet? Hva er kunst? Et mye omdiskutert tema, som stadig koker ned til at ingen meninger er objektive. Naturligvis. Jeg undres om jeg en dag kan danse på byen i singlet med hår under armene og faktisk ikke skjenke det en eneste tanke - for meg virker det som en situasjon som aldri vil finne sted. Rart, hva?