Det er nok sant. Dels fordi jeg har hatt mye å gjøre, men dels fordi jeg kvier meg til neste bilde. Eller.. Ganske mye.
For hårene har jammen funnet seg til rette og det er lite jeg kan gjøre. Fjerning er jo ikke lenger et alternativ. Enkelte dager hadde jeg egentlig snust på en positiv tanke om å ha hårete armhuler, så jeg kunne bli like kvinnelig som Kate Winslet i "The Reader", men det publisere dem og være stolt over dem kjenner jeg er en utfordring.
Mål: 3 - 4 mm! (Uæææ... OG; hurraa! Gud, for et ambivalent prosjekt...)
Da jeg var ute i helgen møtte jeg på samme utfordring, men i en litt annen form: Min første livekommentar fra en i periferien av min vennekrets: "Jeg leser bloggen din hver dag!" Og vi måtte snakke høyt om hårbloggen så andre kunne høre det. Nå ble jeg stilt opp mot veggen av mine egne hårete armhuler. Et litt overrumplende, men sikkert nødvendig møte. Ble smerterlig klar over at dette er noe jeg må fronte "der ute" også, ikke bare trygt bak en skjerm.
Som mange sikkert kjenner til; det er ofte enklere å skrive om det som er vanskelig enn å snakke om det fjes til fjes. Men, jeg kommer stadig et skritt nærmere til RESPEKT (Det handler om respekt ikke sant!) for min egen kvinnekropp slik den er. Jo mer jeg blir konfrontert med det jo mer øvelse får jeg i å bli sikrere i at jeg står for dette og at det er nødvendig å gjøre! Så takk! :)
Dagens bilde føles altså litt skummelt og rart å publisere, men som det gamle ordtaket; hold dine venner nære, men dine fiender nærmere, så jeg får bare puste og gjøre nettopp det, vi skal nok finne en slags kjemi til slutt!
Vær så god! Velkommen til min hårete armhule.
(Måtte gjøre meg litt tøff og søt i fjeset for å veie opp)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar